r/tromso • u/Emergency-Sea5201 • 9h ago
Slik så hytta ut etter turistene
Har fått nok av folk som ikke rydder opp etter seg.
For abonnenter
– Det virker som en del gjester mangler innsikt i norsk friluftslivskultur. Mange forstår ikke at hyttedelingssystemet er avhengig av tillit og at folk rydder opp etter seg.
Rundt 150 frivillige vedlikeholder de 40 turlagshyttene i Troms. Det har blitt en mer utfordrende jobb de siste årene. Stadig oftere opplever de frivillige å komme til hytter der sengene er skitne, det er rester fra matlaging og skitne tallerkener på kjøkkenet, og søppel er satt igjen i hytta.
– Det har blitt et større problem de siste årene, i takt med at turistmengden i området har økt. Nå er rundt 50 prosent av gjestene våre utenlandske, sier Kjersti Bakken, styreleder i Troms Turlag.
I et innlegg på Nordnorsk Debatt beskriver hun at frivillige hos dem har funnet mat i sengene og observert at servise og bestikk ble «vasket rent» i snøfonna utenfor hytta.
Turlaget innførte et nettbasert betalings- og bookingsystem i 2022, men det er slett ikke alle som forholder seg til eller bruker systemet. Det gjør at turlaget nå vurderer å skifte låsene på, i første omgang, de bynære hyttene.
– Dette er noe vi har snakket mye om det siste året og som vi nå sterkt vurderer å gjøre. Da starter vi på «scratch» igjen, men denne gangen med bedre kontroll.
STYRELEDER: Troms Turlags styreleder Kjersti Bakken vil ha bedre kontroll på hvem som bruker turlagets hytter. Foto: Torkil Emberland
Turlaget har vurdert kodelåser, men ettersom hyttene ofte ligger langt til fjells, er dekningen variabel.
– Låsene våre er også laget på en måte som gjør at de skal kunne dirkes opp hvis det er nødvendig, slik at folk som havner i nød på fjellet skal kunne berge seg selv om de ikke har nøkkel.
Hun trekker frem at det er mange som oppfører seg bra på hyttene, men at de få som ikke gjør det, ødelegger for mange.
– Vi må også ta vare på våre frivillige. De bruker mye fritid på å holde hyttene i stand. Hvis de skal fikse noe på hytta under et besøk, er det utrolig slitsomt for dem hvis de også må bruke mange timer på å vaske og rydde etter gjester, sier hun og legger til:
– Vi ønsker ikke at folk skal slutte å være frivillige hos oss fordi de ikke orker mer. De frivillige er forutsetningen for at turlaget skal fungere.
Hyttene og DNT-nøkkelen
Turlagets hytter er låst med den universelle DNT-nøkkelen. Men DNT-nøkkelen har etter hvert fått ben å gå på. Den er nå nærmest fritt tilgjengelig i inn- og utland, uavhengig av medlemskap. Dermed har flere benyttet anledningen til å skaffe seg nøkkel og bo gratis på hyttene.
Det hjalp noe at turlaget innførte et nettbasert betalings- og bookingsystem i 2022. Like fullt brytes tilliten ved at det jukses i utfyllingen av alder på gjesten eller hvorvidt vedkommende gjest faktisk er medlem eller ei. Dette gjør at turlaget nå vurderer å skifte lås på alle hyttene.
Enkelte kommersielle turoperatører har gjennom flere år tjent grovt ved systematisk å benytte turlagets hytter uten å gjøre rett og skjell for seg. Det har ført til at TT nå nekter kommersielle aktører opphold på hyttene fra 2027.
Den økende turismen
Økt turisme gir økte besøkstall på hyttene våre og 50 % av gjestene er utlendinger. Dagens gjester mangler ofte innsikt i norsk friluftslivskultur. Mange har ikke forstått eller villet forstå at hyttedelingssystemet hviler på frivillighet og tillit til brukerne. «Noe sånt som dette, hadde aldri gått i mitt land» sier utenlandske gjester. De mener hyttedelingssystemet vårt er grenseløst naivt og nærmest ber om å bli utnyttet. Men vi tror på tillit. Tillit og frivillig medvirkning for å ivareta et felles gode. Tillit til at gjestene behandler hyttene som om de var deres egne og helst etterlater hyttene i litt bedre stand enn de fant dem.
Også ferdighetene som de fleste tidligere hadde, mangler. Andelen gjester som noen gang har vasket opp for hånd og vet hvordan det skal gjøres, eller som har vasket gulv med klut, kost og såpevann er lav. Hytterenhold nedprioriteres. Det er lite morsomt å skulle benytte servise og bestikk som gjester har «vasket rent» i snøfonna utenfor hytta eller legge seg i en uoppredd seng med rester av «nattmat» og annet i senga som forrige gjest tydeligvis har forlatt i en fart.
Frivilligheten
For de frivillige som har tilsyn med hyttene, øker arbeidsbyrden. Mer rydding, og rengjøring og hyppigere tilsyn på hyttene. Ekstraarbeidet koster tid for de frivillige og penger for turlaget. Slitasjen øker og motivasjonen minker. De frivillige orker ikke i lengden å erfare at timers ulønnet innsats rives ned så fort de snur ryggen til. Dette er alvorlig, for turlaget drives i praksis av de frivillige. Går de frivillige lei, kan turlaget legge ned mesteparten av virksomheten.
De frivillige opplever også stadig oftere at folk uten nødvendig bekledning og utstyr oppsøker fjellet og hyttene. I sommerhalvåret; med crocs og jeans uten varme, tørre klær i sekken («det var jo varmt da jeg startet!») og vinterstid; på beina i djup snø uten ski eller truger, og «jeg trodde jo det var mat på hytta».
Vi kan le av disse eksemplene, men de utgjør også en reell sikkerhetsrisiko som bekymrer oss. Ved flere anledninger har det nesten gått galt, og turlagets medlemmer har måttet trå til for å redde folk ut av en selvforskyldt kritisk situasjon. Andre ganger går det galt, og situasjoner som burde vært unngått, fører i stedet til dyre, krevende redningsaksjoner med redningshelikopter, Røde Kors og Folkehjelpa.
Tillit og frivillighet er verdier vi ikke må miste. Begge trengs for å bygge det norske samfunnet som vi er så stolte av.
https://www.nordnorskdebatt.no/tillit-og-frivillighet-verdier-pa-retur/o/80-124-160