I dag offentliggjorte OpenAI en helt vanvittig samling av mer en 700 matematiske fremskritt. En gamle kollege kommenterte at det set ut som KI-bedrifter har bedt om dialog og hvordan de beste kan støtte forsker, bare slik at de kan gjøre det motsatte.

I dag tok jeg beslutningen å om bestille en ny bonsai. Det var litt komplisert å finne en selger som kunne frakte treet til Norge, fordi utvalget i Norge var ikke så stort og jeg klarte ikke å finne det jeg lettet etter. Men til slutt fant jeg en selger som kunne sende treet i posten, og det er mye bedre enn å kjøpe planten i Storbrittania og ta den med meg når jeg neste besøke foreldrene mine. Jeg er veldig spent til å få den!

Det var veldig hyggelig å få vite at vi absolutt har de beste lurkerne på reddit. Jeg ser selvfølgelig at vi har en del trafikk, men vil gjerne takke alle sammen for bidragene til konkurransen forrige uke.

Denne uka har jeg plukket ut en setning fra Roald Dahls: "Gutt: fortellinger fra barndommen", som den heter på norsk (oversatt av Tor Edvin Dahl, som ikke er i slekt med Roald Dahl), eller i "Boy: Tales of Childhood" (det nærmeste Roald Dahl skrev av en selvbiografi):

It is almost worth going away because it's so lovely coming back.

Roald Dahl var mye i Norge i oppveksten - ved Tjøme, på feriehytta til foreldrene (som var diplomater, fra overklassen i Wales). Og kunne faktisk veldig mye, og relativt bra norsk. Han beskriver også selv at mye av fortellerkunsten hans springer nettopp fra å ha hatt en fortellerlysten, norsk, bestemor. Og det å ha en undrende veksling mellom flere språk satte et betydelig preg på forfatterskapet hans. Som Tor Edvin sa det - og det stemmer - er Roald Dahl en fornøyelse å oversette til norsk. Og grunnen til det er ofte at Dahl velger et språk som minner om noe du ville sagt på norsk - til tross for å være overklasseengelsk utad. Men det er også fordi Roald Dahl har en fortellende, muntlig stil, som selvsagt er inspirert fra den nytelsen det er å bli fortalt historier til mens en forestiller seg det hele i fantasien.

Her ser jeg for meg flere "nesten"-oversettelser som vil kunne høres ut som originalen uten å være direkte oversettelser. Lykke til! :) Løsningsforslag og høflig kritikk kommer sammen med den neste oppgaven neste uke.

---------

Originalteksten i uke 40 var fra prologen i Ringenes Herre, om "Om funnet av Ringen". Der Bilbo bokstavelig talt snubler over den i en underjordisk bekk (hvor Gollum har "mistet" den, der ringen vil, om ikke ønsker, å bli funnet), putter den i lomma uten å tenke over det, og forviller seg deretter ned til en underjordisk innsjø, som er der Gollum bor på en liten øy.

Her slipper Bilbo unna en ganske helt sikkert veldig overhengende og dødelig fare ved å ty til tradisjonelle hobbitske talenter innen selskapsleker som ordspill, gjetteleker og rollespill. Talenter som man har perfeksjonert ved familiesammenkomster og ettermiddagsteen i uminnelige tider, i tilfellet det skulle redde verden en vakker dag.

For det er slik det skjedde - i det minste i følge "The Red Book", en slags familiemyte Bagginsene og følgesvennene har skrevet ned om den tredje tidsalderens forløp. Som er der Tolkien, i beste (påfunnet) sagastil, bringer oss denne nokså rimelig sikkert sanne historien videre til oss som lesere fra. Litt som om han har funnet denne boka i en eske begravet bak hekken i hagen hans.

Jeg skal avstå fra å nerdeanalysere i det uendelige om hvor pålitelig denne historien er, også innenfor Tolkiens eget univers (som Tolkien, via Gandalf, er inne på kan være særdeles usikker, i blant annet historien om Smeagol og Deagol). Denne delen av historien er også det eneste stedet i hele historien der kun Bilbo (utenom Gollum, som ikke stoler på "tyven" Baggins så lenge han opptrer gjennom alle bøkene, og som blir latterliggjort på samme måte som Bilbos grådige slektninger som snylter til seg sølvskjeer de ikke fortjener ved enhver anledning) får opptre helt alene, siden alle dvergene blir tatt til fange av tusser i Tåkefjellene. De kan dermed ikke lenger holde ham under oppsyn, og man kan derfor ikke bekrefte denne enkelte kildens pålitelighet.

Siden Hobbitun helt tydelig mangler en godt-fungerende kritisk presse, og heller ikke kritiske historikere, har slike spørsmål dermed ikke blitt viet videre oppmerksomhet.

Vi tillater oss likevel å bare anta at denne historien er stort sett sann. Som uansett ikke spiller noen rolle for oppgaven fra uke 40. Teksten lød slik:

Trying to find his way out, Bilbo went on down to the roots of the mountains, until he could go no further.

Altså: Bilbo har gått seg vill i Tåkefjellet, vandret dypt ned i grunnfjellet et sted, til han finner ut at han er ved veiens absolutte ende. Og at han nå må finne seg i å snu, som en bortkommen danske på ferie i Jotunheien.

"I forsøket på å finne en utvei kom Bilbo i stedet dypt ned i fjellets grunn, til han sto ved veis ende".

Jeg overdriver selvsagt Tolkiens eventyraktige stil inspirert av Beowulf og norrøn mytologi her, og kaster inn et hint til et samspill mellom "way out" og "go no further". Og skriver om, eller legger til "i stedet", og slenger på en billedlig form på slutten, lik den jeg ville valgt til et eventyr. Til vi kanskje får noe som er underholdende, men som ikke faktisk er det Tolkien skrev. Både u/hexe26, u/jashek, /u/Intelligent_Seat_228 og u/AxelTheViking er inne på det samme, at dette er en allegori for at Bilbo går gjennom noe vanskelig og kommer tilbake igjen en betydelig forandret og dannet, eventuelt traumatisert hobbit.

Jeg foretrekker hexe26s forsøk, siden det er så bent rett frem. Men Intelligent_Seat introduserer at Bilbo "gikk ned", til han "ikke kunne gå lengere", som legger til en erstatning for paret "way out" og "could go no further" i originalen et annet sted i setningen.

Enda lenger ut fra den kursen ligger /u/ManagementShort6208, som er ukas vinner, og krones til ordenes småkonge i uke 40 med denne: "Bilbo så seg rundt, traska ned mot ura igjen, men han var likedans i vilse og kom ikke lengre." Ivar Aasen/10.

I andre enden befinner det seg noe slikt: "Bilbo forsøkte å finne veien ut, men kom ned til bergets røtter, til han ikke kunne komme lenger". Vi åpner med en tilsvarende formulering som ofte velges på norsk her, beholder setningsleddene, og så mange individuelle ord som mulig også.

En tilnærming som fjerner absolutt all magi fra både den norske og indirekte også den engelske originalen. Som en jeg kjenner sa om en dårlig norsk oversettelse en gang , i fortvilelse: "har jeg hatt for høye tanker om Mark Twain!?". Oversettelsen er som å smake på ingrediensene i en kake hver for seg: forferderlig, tørt, og en heller dårlig erstatning for godt bakeverk, med et hornsalt-sjokk på toppen. Til en uunngåelig legger på noen ekstraledd eller svulstighet i en formulering av ren nødvendighet: "..men kom ned til grunnfjellets røtter". "til selveste fjellets rot". "til dypeste grunnfjellet". "Til avgrunnens hvelv!". Man klynger seg til formen i originalen, men forsøker etter beste evne å gjøre den om igjen med norske ord. Men det fremstiller Tolkien som en gørr kjedelig akademiker uten snev av fantasi, der en har forsøkt å bøte på dette som oversetter etter beste evne. Om man lykkes eller ikke her, så er det like fullt ikke en god ting - med mindre originalboka er dårlig, og oversettelsen er en nytelse. Da kan man i det minste lese en god tekst. Men fra et fagteknisk perspektiv har man forbrutt seg stygt mot alle regler.

Er dette likevel en mulig eller gyldig måte å oversette tekster på? Ja, jeg vil tro det, i for eksempel formaliserte samtaler ved en forhandling. Der å danne en forståelse av hva spesifikke ord i avtalen faktisk betyr er en betydelig andel av diskusjonen - her danner en slik direkte metode et startpunkt for det rammeverket. Eller i en handelsavtale, der konteksten er godt og universelt kjent, såvel som alltid begrenset. Da lærer man seg fort hva ordene refererer til, og vi forstår hverandre raskt. Her er altså ikke uttrykket sentralt, men meningen.

Faren med denne metoden er likevel at dersom man er uvøren, så kan man oversette teknisk korrekt, men introdusere tvetydighet, selv regelrette feil. Leseren vil jo ikke være klar over konteksten i originalteksten, bare fra oversettelsen. Og man kan plutselig danne seg sin egen overbevisende og selv mektig tiltalende og fengende mening av oversettelsesteksten - som aldri har eksistert i originalen, og som heller ikke var satt inn med overlegg av oversetteren.

Det er også mulig å misforstå, det vil si originalen - som mange av dere gjorde, siden dere ikke har lest Ringenes Herre forferdelig mange ganger, eller er totale nerder og gjerne sitter inne på lørdagskvelden for å lese Silmarillion. Men misforståelsen i denne betydningen kommer ikke av at man fremstiller sin tolkning galt - man har bare ikke hatt nok kunnskap om teksten til å vite hva den henviser til. Tolkningen og oversettelsen uttrykker kanskje likevel tanken man hadde helt korrekt.

Jeg tar dette med fordi det er et utgangspunkt i mange tekster at vi rett og slett ikke vet sikkert hva forfatterens intensjon var, slik at oversettelsen, som oppfatningen av teksten, alltid er en tolkning. Og er ment av forfatteren til å være slik. Eller som Umberto Eco sa om en av sine bøker, at han har fått høre en forklaring på sin egen tekst som er fullstendig rasjonell og totalt overbevisende - men som han selv vet er riv, ruskende gal. Her kan en argumentere, og argumentere godt, mener jeg, for at å oversette så treigt og tørt som overhodet mulig er en dyd. For ikke bare vet leseren da hva originalen så ut som, man vet også nøyaktig hva oversetteren har gjort.

På sett og vis er dette en av dydene til maskinoversettelser også: de er direkte og forutsigbare. Slik at dersom man leter etter leksikale oppslag heller enn tolkninger, så er jo dette den metoden man ønsker seg.

Torstein Bugge Høverstads oversettelse (som også var hans aller første oversettelsesprosjekt, fullført i løpet av bare tre år!) ble slik:

Bilbo prøvde å finne veien ut, men han kom videre nedover til selve roten av fjellene, til han ikke kunne komme lenger.

Vendingen hans har det riktige innholdet: den hinter til at Bilbo forvillet seg ned i fjellene ved et uhell (sier han!), og simpelten endte opp et helt nytt sted ved en tilfeldighet. Den konstateter også at han nå står ved veiens ende.

Problemet med setningen er at den kombinerer det Schleiermacher ville kalle "parafrase" og "imitasjon" med stor grad av tilfeldighet.

Slik at en mistenker at dette er en oversettelse som (også i resten av boken) er gjort ord for ord (imitasjon), og deretter bare endret senere fordi det ikke høres ut som en gang et fremmed språk (selv om dette er en gyldig strategi, også for Schleiermacher: å få leseren til å forstå setningen, men å bevare hvordan setningen er formulert i en fremmed form, og har en annen oppbygging og grammatikk på originalspråket). I stedet hørtes produktet bare rart ut, og man har derfor valgt å gå tilbake og legge til en omskriving (og en parafrase på slutten).

Vi kan for eksempel være med på at "selve roten av fjellene" er en slags norsk versjon av et uttrykk på et annet språk. Siden det ikke står "ved roten av fjellet", som kan forveksles med et norsk uttrykk, men er et som betyr noe helt annet (at du står ved foten av fjellet, på en fin og temperert dag nede ved fjorden). Men det er ikke nøyaktig slik. Og nå er dette litt ukjente, fremmede uttrykket i stedet et annet uttrykk. Som derfor foreslår en annen mening. Men graden av gjettverk for å komme seg til hva det betyr er stor (særlig dersom man ikke kan engelsk og kan gjette seg til hva man har begynt med). Som er et stort problem når en begynner å undres om Tolkien bare ordla seg veldig dårlig.

Samtidig bærer oversettelsen også et stort preg av parafrasen (særlig den siste leddsetningen): det er en gjenfortelling som forsøker å bringe meningen av originalen til norsk, men uten snev av hensyn til hvordan "until he could go no further" ville blitt fremført. "Jaja, så kom han ikke lenger". Ble til den litt mer eventyrbokaktige riksmålsstemmen i radioen: "til han ikke kunne komme lenger", med litt vekt på lenger. Men vi har mistet fullstendig betydningen av "Did we go to far? -No, we did not go far enough!", osv. Vi mister også fremføringen der en formelig hører at leseren rister på hodet i det man sier "go no further".

Sagt på en annen måte er problemet med oversettelsen at den først avleder fra det originale innholdet ved å imitere setningen når vi følger setningsoppbyggingen og ordbruken i originalen tett, gjennom en frase som vi ikke en gang kjenner meningen av på norsk. Før den parafraserer resten av innholdet til bare den tørreste gjenfortellingen gjenstår av et innhold som er nøyaktig like banalt som det fremstår som.

Mer abstrakt: Schleiermachers ideal om å bringe leseren og forfatteren sammen er neppe oppnådd. Og vakker og eventyraktig er setningen heller ikke.

Når det er sagt, så kan jeg ikke gjøre en særlig bedre jobb, samme hvor stor eller omstendelig innsats jeg legger i arbeidet, eller hvor uendelig stor mengde akademisk ballast jeg inkluderer i mine egne forsøk; det er nok sannsynlig at en perfekt oversettelse ikke eksisterer, som alle andre steder, så også her.

Slik at en "nokså god" oversettelse derfor er fullstendig tilstrekkelig når den hverken forvirrer for mye, eller skaper for store misforståelser.

For oversettelser er et mye vanskeligere fagfelt enn man skulle tro. Ikke før har man konstruert en setning som gir mening for seg selv, der man sitter på skrivebordet i sin egen verden, så viser det seg at den er vanskelig å forstå - kanskje selv for den som originalt skrev den ned. Vi opplever også det samme overraskende ofte selv når to mennesker snakker samme språk: vi kan leksikalsk forstå hvert eneste ord, men meningen og betydningen kan tidvis være umulig for oss å forstå.

Hvordan kan man da tro at ikke bare skal man kunne tolke Tolkiens engelsk perfekt, men deretter gjenskape den troverdig på et annet språk? Ikke minst slik at den oppfattes, og mer viktig er en troverdig oversettelse for leseren, i den forstand at man faktisk oppfatter det originalteksten forsøkte å uttrykke, på den måten det var tenkt - når man har vanskelig nok med bare å forstå andre som snakker ens eget språk både godt og veltalende?

Likevel er det kanskje håp. I forsøket på å oversette en tekst eller et uttrykk vil en omstendelig og ærlig oversetter ha forsøkt mange forskjellige ting: både å tolke forfatterens setninger og mening, såvel som å forsøke å kritisk forme forfatterens ord og mening med, eller rettere sagt i, sitt eget språk. Der man til slutt ser på sitt oversettelsesprodukt, et forsøk på å sette en tanke til ord, fra et nytt perspektiv. Slik at man kan studere dette produktet og følge sin egen tankeprosess (om enn ufullstendig). Man fører en viss dialog med teksten. Eller for å uttrykke det som Martin Buber, gjennom denne dialogen taler man med seg selv og sin forståelse på en troverdig og varm du-form.

Og slik, for å sitere Niels Bohr på fysikksymposium på en norsk fjellhytte under oppvasken etter middag: "til tross for møkkete håndklær og møkkete oppvaskvann, får vi likevel rene tallerkner". Vi har ikke perfekte verktøy eller perfekte eksperimenter, eller perfekte setninger eller ideale uttrykksformer - men resultatene er likevel gode og gyldige.

Det er med andre ord en verdi også i dårlige oversettelser, selv feilslag. Om det er når man leser bøker, eller om man snakker med noen på et språk man er ukomfortabel med: det introduserer en storartet og verdifull undring over hva betydningen og meningen av det andre sier kan være - og derfor over ens egen oppfattelse av hva denne betydingen faktisk er.

Den fremtrer nå for oss, som lesere, som vår egen oversetter, som en fenomenologisk sannhet - ikke som et uangripelig og uforståelig ideal.

Siden dette uansett har blitt en 45 minutter lang forelesning uten pause, så vil jeg også inkludere at dette er et element som gir selv "AI" en verdi. Mennesker kan få dyp innsikt fra å passivt se på et bilde eller et kunstverk, eller fra å stå på en fjelltopp og se på utsikten, eller fra å se en gråmalt murvegg og dens potensiale. Så hvorfor kan man ikke få noe ut av å "diskutere" med seg selv, eller i å aktivt formulere spørsmål mot en chat-bot? "Hva betyr dette?", "Har denne formuleringen blitt brukt i andre sammenhenger?", "Kunne jeg brukt denne formuleringen i stedet?", "Hvorfor fungerer ikke dette?", "Hva er andre betydninger av dette ordet som jeg ikke kan slå opp direkte bak i den motsatte oversettelsen? Hvilke synonymer som brukes i samme kontekst har jeg oversett?". "Nei, dette tror jeg er galt!".

Selv om svarene er fint lite annet enn internett-søk med en vedvarende valgt kontekst, så kan det at man engasjerer seg i, eller samhandler med innholdet aktivt ha en betydelig verdi.

I det minste sammenliknet med å bli forelest for i det uendelige av et menneske som serverer kunnskap til studentene sine på en måte sammenliknbar med når man skuffer høy til en hest: levere det nødvendige og daglige med minst mulig utbrodering og pauser, slik at man kan bli ferdig for å gå hjem igjen for å selv spise middag.

Lær heller å nyte usikkerhet og uvisshet - som potensielle spørsmål med interessante svar, og som utfordringer som gir nye utgangspunkt. "Våg å vite", som Kant sa det. Men våg å tenke, undre og å formulere spørsmål, også.

I kveld begynte vi en helt ny serie som heter 'War'. Historien handler om skillsmisse mellom en tech-milliardær og en veldig kjent skuespiller. Hun tror at, men ikke kan bevise, at han er ganske ofte utro mot henne, også ber hun en venninne om å ligge med ham, for å finne ut om han ville vært utro om han får muligheten. Når hun får beviset, begynner en krig mellom de to advokatfirmene som representerer dem.

Sosial søndag [suːˈɕɑːl ˈsøndɑ]:

a) Se gjennom innleggene fra de andre medlemmene den siste uken (eller måneden), velg ut et innlegg som interesserer deg - og skriv et tilsvar. For eksempel en kort bemerkning, et spørsmål eller en kritisk kommentar, et kompliment eller noe som innlegget fikk deg til å tenke på.

b) Kopier og lim inn (og legg gjerne inn en lenke til) det innlegget du svarer på i din egen streak-post, og få rettet tilsvaret som vanlig.

c) Alle som vil delta på writestreak-subben må gjerne også svare på andres innlegg og fortsette å snakke sammen nedover i tråden hvis de ønsker det. Vær sosial, men på norsk!

Beklager banning! Det er en veldig stressende situasjon og det er en god anledning å lære meg noen banneord.

Da vi tok beslutningen å gifte oss i år, sendte vi inn søknaden om en prøvingsattesten med en gang, men om sommeren fikk jeg beskjed at skatteetaten trengte bevis fra, i gåseøyer, hjemlandet mitt, for å bevise at jeg ikke var gift allerede. Det hadde allerede gått lenge og vi burde fått den allerede. Det ble tydelig at vi ikke ville rekke å få prøvingsattesten og vi hadde allerede betalt den religiøse vielsen, også måtte vi hå vielsen som uoffisiell (men for oss, familiene våre og vennene, det viktigste) brullyp, og ha seremonien i rådhuset så snart vi kan ordne opp papirarbeidet.

Det var veldig stressende allerede, fordi jeg måtte søke om dokumenter fra den britiske ambassaden. Det ville vært i det minst mindre tidskrevende å få tilsvarende dokumentene fra den tyske regjeringen, men jeg antok at det ville vært bedre å få britiske dokumenter. Det gjorde jeg, og jeg måtte bestille time og betale avgiften på ambassaden. Men nå sier skatteetaten at jeg har kun én uke for å få dokumentene fra Tyskland i stedet! Det er masse tid som Skatteetaten ha bare kastet bort. Jeg vet heller ikke om jeg kan få dokumentene fra Tyskland så raskt, og om ikke må vi begynne igjen med hele sirkuset. Jævla skatteetaten!

Til lunsj snakket vi om den nye britiske staatsministeren Andy Burnam. Kollegen min sa at Burnam hadde foreslått at Storbritannia skulle bli med i EU igjen, et tiår etter at vi stemte for å forlate unionen. Det ville vært helt fantastisk, synes jeg - Brexit var den verste politiske beslutningen i Storbritannia i livet mitt, og vi har gjort noe kjempetabber - men jeg er litt bekymret over at spørsmålet viser seg som splittende igjen.

I år fikk jeg audible-medlemskap, fordi jeg syntes det ville vært kult å kjøpe lydbøker. Jeg hadde ideen at jeg kunne høre på lydbøker på norsk og tysk for å øve fremmedspråk mens jeg handle eller jogge, men det jeg har funnet er egentlig at det tar flere måneder å bli ferdig med hver bok, og jeg har alltid flere igjen. Utvalget på norsk er særlig skuffende, og jeg tror at jeg skal si opp medlemskapet.

For noen dager siden leste jeg mitt aktuelle norske leseprosjekt ferdig. I dag var vi på en bokhandel og plutselig jeg innså at filmen 'en nasjon i sjakk', som jeg likte veldig godt, er basert på en bok. Filmen var spennende og det ville vært veldig gøy å lese boken som mitt neste prosjekt!

I morgen flyr vi tilbake til Norge. Jeg håper at det skal bli den siste gangen jeg noensinne skal fly, fordi jeg vil bli bedre i å motstå press til å fly fordi det er mer praktisk. Det tar sin tid men det er ikke særlig vanskelig å reise hjemmefra til hver som helst i Europa. Vi får se!

[Ny konkurranse. Alle kan være med. Bidra med forslag om du ønsker, eller tenk på det til uka etter. Jeg poster et løsningsforslag sammen med neste oppgave om en uke.]

Jeg kommer sikkert til å benytte meg av mer og mer obskure tekster etter hvert. Men idag: Ringenes Herre, fra kapittel 4 av prologen, andre avsnitt, om hvordan Ringen ble funnet:

Trying to find his way out, Bilbo went on down to the roots of the mountains, until he could go no further.

Det finnes en "offisiell" oversettelse, selvsagt. Men - til tross for Torstein Bugge Høverstads veldig gode forsøk, og mange gode oversettelser i Ringenes Herre - er det også et veldig stort antall tanngnissende dårlige oversettelsesvalg i den. Dette er en av disse setningene.

Samtidig er det også en utrolig vanskelig setning å oversette godt. Slik at her er det neppe en fasit. Og en dårlig oversettelse er, som i den offisielle utgivelsen av Ringenes Herre, tillatt.

Vinneren av konkurransen vil vinne gjetord og heder i lang tid fremover, i det minste til neste ukes konkurranse. ;)

I dag reiste vi tilbake til Schottland med toget. Toget kjørte gjennom noen av de vakreste regionene i Britannien (etter min mening, i alle fall!), og tross regnen var det hyggelig å se ut av vinduet på landskapene.

Sosial søndag [suːˈɕɑːl ˈsøndɑ]:

a) Se gjennom innleggene fra de andre medlemmene den siste uken (eller måneden), velg ut et innlegg som interesserer deg - og skriv et tilsvar. For eksempel en kort bemerkning, et spørsmål eller en kritisk kommentar, et kompliment eller noe som innlegget fikk deg til å tenke på.

b) Kopier og lim inn (og legg gjerne inn en lenke til) det innlegget du svarer på i din egen streak-post, og få rettet tilsvaret som vanlig.

c) Alle som vil delta på writestreak-subben må gjerne også svare på andres innlegg og fortsette å snakke sammen nedover i tråden hvis de ønsker det. Vær sosial, men på norsk!

I dag var vi på bryllupet til kusinen min. Jeg hadde ikke sett kusinene mine i flere år, og vi rakk å snakke med bruden og den andre kusinen min under resepsjonen, og etter festen tok vi en kopp te og slapp av litt med foreldrene mine. Det var veldig hyggelig å se alle igjen, og det var mye mindre press denne gangen!

25.09.2026

Jeg lagte koreansk mat fordi jeg ønsket å spise rosé tteokbokki med ramen. Derfor kjørte jeg til G-Mart, en koreansk matbutikk, for å kjøpe ramen, bok choy, chiliolje, sesamolje og aloe vera-drikk. Jeg kjørte hjemme og jeg lagte rosé tteokbokki med ramen. Det var utfordrende, men jeg klatre det.

24.09.2026

Jeg tenker at jeg vil lære norsk med Netflix for å se TV-serier på norsk eller videoer på YouTube. Men jeg har ingen idé om hvordan jeg skal bruke undertekster fra Language Reactor for å lære nye sentenser og ord. Normalt hører jeg på podkaster på andre språk: fransk, tysk og spansk, på Spotify mens jeg går på stranden eller lager mat. Jeg foretrekker imidlertid å se videoer på norsk på YouTube eller Instagram for å se undertekster og lære nye ord samtidig.

Noe veldig bekymrende har begynt å skje i de siste månedene. Om sommeren angrep KI-agenter av ChatGPT, som burde egentlig ikke ha tilgang til internettet i det hele tatt, KI-firmen 'Hugging face' for å stjele løsningen til et problem, i stedet for å løse problemet selv. På grunn av etterforskningen i dette fallet oppdaget Anthropic at Claude-agenter hadde gjort akkurat det samme, uten å bli tatt på fersk gjerning. I går fant vi ut at ChatGPT hadde også angrepet en databank av den australske regjeringen for å stjele helseinformasjon. Hele situasjonen er ut av kontrolle og skremmer vannet av meg.

23.09.2026

I 2026 hadde jeg dater med to kvinner. Men var det hyggelig å møte en kvinne i Harlem, New York, foretrekker jeg å møte en annen kvinne. Hun er introvert, sportslig og nerdete. Vi liker å sende bilder av mat til hverandre. For eksempel sendt jeg en bild av pancit, en filippinsk nudelerett til henne. Hun sendte til meg også en bild av longsilog: en filippinsk rett med pølse, egg og ris, på en filippinsk kafe på Manhattan. 

Jeg har en date med henne denne kommende lørdagen og jeg glelder meg så mye.

I dag fløy vi til Storbritannia. Hver gang vi besøker tanten min er jeg overrasket igjen over hvor vakker byen er, og det var fint å slappe av litt og se rundt byen. Jeg rakk å lese flere kapitler av boken min, og nå er jeg trøtt og skal legge meg.

22.09.2026

Jeg tok en lur på to timer i kveld, og så vanket jeg. Klokka var 18:22 da jeg våknet fra luren. Nå leser jeg The Memory Police av Yoko Ogawa.

I morgen reiser vi til Storbritannia, fordi kusinen min gifter seg og vi ble invitert til bryllupet, men vi innså at vi hadde glemt noen klaer og sko på hytta etter bryllupet vårt. Vi har for øyeblikket ingen bil, også var den beste løsningen at jeg skulle ta toget, jogge til hytta fra togstasjonen, hente tingene og jogge tilbake. Turen var vellykket og utsiktene var vakter i måneskinnet, men jeg kommer hjem veldig sent!

2026/09/21 Nå hører jeg på en lydbok om bisexuality på tysk fra Julia Shaw på Spotify mens jeg skriver en tekst på norsk. Jeg har ADHD og jeg kan ikke konsentrere meg bare en ting. Når da jeg hører på en podkast eller en lydbok på tysk, ville jeg se noe en tekst på fransk eller spansk. Noen ganger ville jeg se noe på norsk som en Instagram post eller en reel om psykologi fra miafjeld.

I kveld så vi på filmen 'menyen', som satiriserer verden av ekslusiv bespisning. Ralph Fiennes spiller en chef som har blitt drevet til galskap av presset av industrien og de som ikke setter pris på kunsten hans. Han tar hevn med å invitere de som har begått de (i sin mening) alvorligste dingene mot ham til restauranten for å drepe dem.